Ungdommens kirkemøte krever tilrettelegging
Av: Erlend Welander (02.07.2008 11:59:58)
|
|
Ungdommens kirkemøte (UKM) gjorde 26.juni et historisk vedtak og krever tilrettelegging i Den norske kirke. Kirken har et spesielt ansvar for å snakke inn i vår tid for det skjøre og sårbare ved våre menneskeliv. UKM mener kirken må bruke sin stemme til å løfte frem mennesker med funksjonsnedsettelse og de utfordringer de opplever i hverdagen. UKM er også en viktig del av kirkens røst, og vil bruke den først til å minne om at selv om mye tilretteleggingsarbeid krever tid, så er det noe som kan gjøres allerede nå: Bli bevisst medmenneskers behov, og se hva vi selv kan gjøre for hverandre.
|
Foto: www.kirken.no
|
Et menneske er født, et underverk. Felles for alle, er at vi er forskjellige. Vi kommer til å møte ulike ting gjennom livet; gleder, smerter, oppturer og nedturer. Vi er skapt til å leve i fellesskap, og vi er alle skapt i Guds bilde. Vår verdi er dermed ikke knyttet til det vi gjør, men til det vi er.
Ungdommens kirkemøte (UKM) er glad for dette menneskesynet, det er en urokkelig del av vårt kristne livssyn. Samtidig ser UKM at det er en lang vei å gå før dette blir en selvskreven del av vår praksis som kirke. Omtrent 1 av 5 mennesker skapt i Guds bilde har en form for nedsatt funksjonsevne (synlig eller usynlig), og kan trenge ulike former for tilrettelegging for å være med i kirkefellesskapet. UKM ser at inkludering ikke kan gjøres identisk for alle, men at det må skje på en måte som ikke oppleves vanskelig og ekskluderende.
Mangfold av individer
Det er viktig at vi først og fremst ser mennesket, ikke bare funksjonsnedsettelsen. Uansett funksjonsnivå er menneskers styrker og svakheter viktige bidrag inn i fellesskapene våre. Det er mangfoldet av individer som utgjør vår kirke, mennesker som er i relasjoner til hverandre. Vår kirke er og et fysisk rom med sine kirkebygg, eiendommer, steder vi har gudstjeneste og arrangementer. I tillegg har kirka en kraftig stemme, en røst, som kan rettes til individer, menigheter og til samfunnet generelt. Alle disse tre sidene ved kirka har spesielle utfordringer og muligheter når det gjelder å sørge for at Den norske kirke blir en kirke der alle kan delta.
Det fellesskapet vi alle er skapt til kan være både en gjensidig relasjon og et støttende fellesskap når det er behov for det. I hverdagen kan vi være hverandres hender, føtter, stemme, ører og øyne, slik det står i 1. Kor. 12 at vi er Kristi legeme sammen. En forutsetning for dette er at vi ser hverandres behov og formidler våre egne. Vi må alle være aktivt med i hverdagen for å gjøre fellesskapet vårt inkluderende.
Økt kunnskap
UKM ser at det er et behov for økt kunnskap om funksjonsnedsettelser lokalt i kirka. Når vi er usikre på hva vi bør gjøre, er det lett at fordommer og ignoranse styrer. Kunnskaper om funksjonsnedsettelser kan en få i dialog med mennesker som opplever disse utfordringene i hverdagen, gjennom integreringskonsulenter som 6 av 11 bispedømmer nå har, og gjennom Rådgiver for funksjonshemmede i Den norske kirke. I tillegg er det viktig at lokalmenigheten er kjent med, og har informasjon tilgjengelig på kirkekontorene om de ulike brukerorganisasjonene, som for eksempel KABB (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) og FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon).
Et av bidragene som er med å øke kunnskapen om funksjonsnedsettelse og hvordan kirken kan legge til rette for alle er trosopplæringsprosjektet ved Nord-Norges Diakonistiftelse. Nettportalen www.troshandboka.no er da også nevnt som en av utfordringene gitt til kirkerådet. Som eier og drifter av denne nettportalen er selvsagt Nord-Norges Diakonistiftelse glad for den støtte UKM gir oss gjennom et slikt vedtak.
Vedtaket i denne saken (UKM 08/08) kan lastes ned i sin helhet fra linken nedenfor.
Mer om UKM og de andre vedtakene kan du lese her.
...
|
|